27.12.07

Ikkun

Ordet ikkun (som betyr kun/bare) brukes ikke lenger, men den som leser Ibsen og annen litteratur fra lang tid tilbake, kan risikere å støte på ordet. Det er satt sammen av dansk ikke og uden.

  • "Dette vaar ekon en begyndelse" (Peder Palladius: Sankt Peders Skib, 1554)
  • "HErrens Navn hos os paa Jord kand ikke / Helligis ikkun med Ord og Nikke; / Ney, hvor du svæver og hvor du stræver, / See til du lever, som GUds Ord kræver / Til Prikke." (Petter Dass: HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære)

På 1500-tallet og før ble ikkun ofte skrevet ekun eller ekon (for eksempel hos Peder Palladius). En annen skrivemåte er ickun.

Det er interessant å se hvordan språket til Henrik Ibsen utviklet seg utover i forfatterskapet. Ikkun er et av de ordene som blir brukt mindre og mindre:

Styrkeforholdet mellom noen av de aller vanligste adverbiene i språket blir forrykket på tilsvarende vis. Formene ikkun, ikkuns og kuns, som er registrert henholdsvis 12, 2 og 40 ganger før 1873, og ikke seinere, har tapt i kampen mot kun, som er anvendt 477 ganger før 1873, men bare 51 ganger etter 1877. Ordet kun er nemlig da på vikende front i forhold til adverbiet bare, som Ibsen bruker i 149 tilfelle før 1873, og i hele 800 etter 1877. At bare er i slik kraftig ekspansjon, forklarer også at adverbiet blot presses i bakgrunnen etter hvert. Det er benyttet 123 ganger før 1873 og bare 29 etter 1877. Det er også et tydelig uttrykk for moderniseringstendens i Ibsens språk at adjektiv- og adverbformen sådan i 1890-årene møter en konkurrent i den mye ledigere form så'n som opptrer hele 68 ganger i Ibsens fire siste dramaer. Endelig skal det nevnes at det vesle nektingsadverbiet ej (ikke) som opptrer hele 1020 ganger til og med 1873, bare er brukt i 3 tilfelle etter 1877. Ordet passet ikke så godt inn i Ibsens moderne prosadialog som i versifiserte replikker. Dette forklarer også at et av de mest høyfrekvente ordene i Ibsens diktning, adverbiet ikke, både absolutt og relativt står mye sterkere i verkene fra og med 1877 enn tidligere. Av en totalfrekvens på 8927 tilhører 3718 verkene til og med 1873 og 5209 de seinere i denne undersøkelsen. En parallell utviklingsgang finner vi i forholdet mellom adverbiene måské og kanske. For måské er tallene 52-7, for kanske 95-410. Konjunksjonen thi kjemper også på vikende front mot for thi anvendes 293 ganger til og med 1873, og bare 11 etter 1877, mens sifrene når det gjelder for, er 86-660. (Harald Noreng: Om rettskrivning og språkbruk innen Henrik Ibsens diktning. Teksten er tilgjengelig på nettet.)

Gå til forsiden

Ingen kommentarer: