29.11.06

Skrytepave, juksepave, somlepave

Striden mellom katolikker og protestanter har ført til mye kreativ og følelsesladd språkbruk. Protestantene så på paven som djevelen selv. Derfor er det ikke så rart at ordet «pave» ble brukt nedsettende i mange sammensetninger: skrytepave, juksepave, somlepave.

For noen hundre år siden fantes også et strafferedskap som kaltes for «paven». Det var en trekloss som ble hengt på ryggen til uskikkelige skoleelever. Med den måtte eleven gå rundt i byen, sikkert til spott og spe. Dette kaltes «å bære paven».

Gå til forsiden

Julekonkurranse: Vinn Levende torsk i skiver!



Stor julekonkurranse: Send inn beste eksempel på trykkfeil og vinn boken Levende torsk i skiver!




22.11.06

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Finner du frem? Klarer du oppgavene? Er dette egentlig brukervennlige sider?

Ta testen i dag!

Informasjon ligger på Korrekturavdelingens blogg.

9.11.06

Skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte

Ordet «bøtte» dukker opp som annetledd i en del nedsettende uttrykk. Vi har skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte. Hvorfor «bøtte»?

Min kontakt i Språkrådet antar at det er fordi en bøtte rommer ganske mye at ordet blir brukt i slik nedsettende sammenheng. Det er mye av det (fyll, skravl, bråk).

Bøtte var en vektenhet (fire kilo). Ifølge Arent Berntsens Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed (1656) var en bøtte det samme som 16 merker. «Merker» er flertall av «mark». En mark var 0,25 kg. De fleste kjenner ordet fra Kjerringa med staven, der det heter: «åtte potter rømme, fire merker smør».

Fjerde bind av Arent Berntsens storverk har tittelen Alle slags Maal oc Væct/udi Danmarck oc Norge. Mye å kose seg med her hvis man er hekta på mål og vekt. Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed ble utgitt i en faksimileutgave i 1971.

Kanskje du har andre eksempler på bruk av «bøtte» i nedsettende uttrykk?

Gå til forsiden