25.9.06

Koldjomfru

En koldjomfru var slett ikke «kold», og sikkert heller ikke alltid jomfru. Ifølge gode, gamle Riksmålsordboken er koldjomfru en «dame som i en restaurant har med den kolde anretning å gjøre».

Etter 2005-reformen er det ikke lenger lov til å skrive «kaldjomfru», og det tror jeg ikke det er så mange som sørger over.

21.9.06

Å junke

Ofte kan det være vanskelig å tenke seg at ord man bruker daglig en gang ikke fantes i det norske språk. Jeg blar i boken Nyord i norsk 1945–75, og blir stadig slått av denne følelsen: jungel, jobbe, privatisere, tenkeboks, fotballenke. En gang var de ikke der.

Dagens ord er verbet junke. Det er registrert første gang i 1970. Det kan leses som et helt annet ord, uttalt med talefeil, men skal uttales noe i retning av dsjønke. Det betyr «å sette sprøyte med narkotika». Og en som junker er selvfølgelig en junkie eller junker.

Junkie brukes nå også generelt om en som er avhengig av noe. Sukkerjunkie, saltjunkie, pokerjunkie osv.

En interessant bruk av ordet så jeg i et TV-program om en kvinne som hele tiden «mistet» barna sine. Jeg mener å huske at det var en fem-seks stykker som døde etter «sykdom» og «ulykker». Hun ble overøst med sympati og forståelse fra familie og naboer. Det ble til slutt avslørt at hun hadde drept barna sine selv. Hun trengte omsorgen og oppmerksomheten fra folk rundt henne. Hun var en «sympathy junkie».

9.9.06

Jomfru

I våre dager betegner en jomfru helst en kvinne/jente som ikke har debutert seksuelt. Tidligere var det vanlig at det også betegnet en ugift kvinne. Ordet har sitt opphav i tysk «Jungfrau» (ugift kvinne, i noen sammenhenger også en borgerlig – altså ikke-adelig – kvinne).

Ifølge Etymologisk ordbog (Falk/Torp) kom ordet til dansk på 1200-tallet (sammen med junker).

Men det kan også være et redskap til å stampe for eksempel jord med. Jeg kom i nærkontakt med ei jomfru for første gang da jeg jobbet på Østre gravlund i mine velmaktsdager på begynnelsen av 80-tallet. Vi brukte jomfrua (i kvendesammenheng ville jeg ha skrevet «jomfruen») da vi fylte igjen urnehull etter at urnen var satt ned. Da måtte man stampe jorda sammen for å unngå at den senere sank sammen og lagde en fordypning i bedet eller gresset. Hvorfor dette instrumentet kalles for «jomfrua» overlater jeg til leserne av denne bloggen å finne ut selv.

Linker:
Se Korrekturavdelingens oversikt over anbefalt litteratur
Les hva Wikipedia sier om etymologi