Noen ganger hender det at man koser seg over andres ulykke. Vi som er oppvokst på Oslos østkant, pleide da å si: «Det golla meg rått!»
I dette uttrykket ligger det underforstått at den som rammes av uhellet, ikke har fortjent bedre. Hvis for eksempel en drittsekk stjal et fotballkort fra deg, og vedkommende like etterpå gikk på trynet, ville det være nærliggende å si: «Det golla meg rått!»
Det hendte at vi også brukte uttrykket uten «rått»: «Det golla meg at Strømsgodset tapte!»
Rå/rått brukes forsterkende i mange sammenhenger: råflott, råbillig, rålekker. Men opprinnelsen til slangverbet golle er det vanskeligere å se. Ingen språkkyndige jeg har vært i kontakt med, kan kaste lys over dette golle-ordet. Siden betydningen av golle er identisk med gosse, er det nærliggende å tenke seg at golle er en forvanskning av gosse, men det er bare en teori.
Et søk i Google på hele uttrykket («det golla meg rått») gir ingen treff. Jeg vet ikke om vår tids barn bruker det. Jeg vet bare at det var vanlig på 60- og 70-tallet. Det er ikke nevnt i Tone Trytis bok «Norsk slang» (1984). I skriftspråket vet jeg bare om ett belegg, og det er i roman en «
Kvinne med bananer».
Gå til forsiden