Rare ting på nettet

Man kommer borti mye rart når man surfer på weben. For ikke så lenge siden fortalte jeg om en noligraf, som er noe så merkelig som en penn som skriver notelinjer. For så vidt kjekt å ha når man plutselig får det for seg at man vil komponere. Mensbeger er også noe av det mer originale jeg har funnet på nettet. Bruken av det må jeg overlate til folk selv å finne ut av. I den senere tid har jeg kommet over USB-mikroskop, som er en morsom sak som man kobler rett til PC-en. Eller hva med Nikken Kenkodream pute fra produsenten Nikken, som du ser avbildet her? Det likner jo mest på et torturinstrument, men skal altså være en god pute som "gir god støtte og avspenning for hode og nakke, hele natten". Hva er det rareste du har kommet over på nettet?

Faguttrykk: kosmetisk kirurgi

Hvis du tror at ordbøkene inneholder så å si (ja, "så å si" med "å", ja) "alle" ord i språket vårt, tar du skammelig feil. Tenk bare på alle slanguttrykkene eller det som går under betegnelsen "familiært", som innebærer at ordene som oftest brukes i uformelle sammenhenger.

En annen gruppe av ord som ofte glimrer med sitt fravær i ordbøkene, er fagord og faguttrykk.

I det siste har jeg blant annet jobbet innenfor en bransje som – av alle ting - driver med plastisk kirurgi eller kosmetisk kirurgi, som det også kalles. I denne bransjen bruker man en rekke ord og uttrykk som også vanlige folk bruker. Men finnes de i ordbøkene? Jeg sjekket dette ved å se på de viktigste ordene i venstremenyen til Nobel Clinic, en av de største innen kosmetisk kirurgi.

Ansiktsløft
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'ansiktsløft' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Ansiktsløft strammer opp huden i ansikt og på hals, slik at poser og folder fjernes og rynker glattes ut. "Ansiktsløft" og "ansiktsløftning" er synonymer og brukes om hverandre. "Ansiktsløftning" finnes faktisk i Bokmålordboka med følgende forklaring: "operasjon for å løfte og støtte opp vevet i ansiktet slik at rynkene forsvinner; overf: opprydning, oppussing gi byen en ansiktsløftning"

Brystforstørrelse
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'brystforstørrelse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Brystforstørrelse innebærer som oftest at man legger inn brystproteser i brystene for å få dem til å se større og fastere ut. Som oftest brukes silikonproteser, i enkelte tilfeller også saltvannsproteser.

Brystløft
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'brystløft' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Ved brystløft omformes brystets vev og overflødig hud fjernes, slik at brystene strammes opp og gis en rund, høyere og finere fasong. Ved brystløft reduseres vanligvis diameteren på brystvorten siden store og tunge bryst ofte har utvidet brystvorte.

Brystreduksjon
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'brystreduksjon' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Man trenger ikke være universitetsutdannet for å skjønne at brystreduksjon innebærer å forminske brystene. Mange kvinner ønsker mindre bryster av medisinske årsaker.

Fettsuging
Fettsuging finnes faktisk i Bokmålsordboka med følgende forklaring: "Fettsuging -a el. -en utsuging av fett fra kroppen gjennom kirurgisk inngrep." I bestemt form kan man altså velge mellom å bruke "fettsuginga" eller "fettsugingen".

Mageplastikk
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'mageplastikk' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Mageplastikk er et kirugisk inngrep der man fjerner overflødig hud fra den nedre delen av magen. Ofte kombineres mageplastikk med fettsuging.
Bukplastikk brukes som synonym til mageplastikk.

Botox
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'Botox' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
At ikke Botox står i Bokmålsordboka, er ikke så rart, for det er et registrert varemerke.
Her kan du lese mer om Botox
Behandling med Botox innebærer at mikroskopiske mengder botulinum-toxin ("Botox") sprøytes inn i huden for lamme små muskler som forårsaker rynker.

Leppeforstørrelse
"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'leppeforstørrelse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."
Ved leppeforstørrelse tilføres leppene volum ved at en krystallklar gel som inneholder hyaluronsyre sprøytes inn i leppene.
De vanligste fyllstoffene som brukes til leppeforstørrelse, er Juvederm og Restylane.

Puppemusikk og puppepop

Puppemusikk og puppepop er to begreper som har oppstått i kjølvannet av blant annet Lene Alexandra Øiens karriere som artist, der silikonpupper - i hvert fall i starten - spilte en viktig rolle. Lene Alexandras store hit My Boobs are OK handler visstnok om at man skal være stolt av seg selv uansett hva slags pupper man har. En viktig del av fremføringen av denne låta var imidlertid en såkalt boob shake, som er en slags variant av milkshake, bortsett fra at eventuell melk som ristes ikke skal drikkes. Da pupperistingen ble umulig etter at Lene Alexandra fjernet silikoninnleggene, falt mye av luften ut av den store internasjonale lanseringen.

Christer Falck likte ikke at Lene Alexandra fjernet sine silikonproteser og uttalte til VG:
- Det er som om verdens beste fotballspiller Torres skulle amputere begge beina fra kneet og ned rett før EM-finalen.

Lene Alexandra selv var imidlertid strålende fornøyd etter å ha fjernet begge sine brystproteser. Ifølge VG trivdes hun ikke lenger med å være Puppe-Lene, og hun forteller at innleggene føltes ubehagelige.

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Takk for alle e-poster og hyggelige ord i året som gikk!

Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Wagneropera.net og Korrekturavdelingen.no (som sakte, men sikkert nærmer seg 1000 unike brukere daglig) har tatt all tid utenom arbeid som gir smør på brødet.

I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre.

Mensbeger eller menskopp

Språket påvirkes av teknologien og av nye varer som produseres. Det siste eksempelet jeg har kommet over, er ordet mensbeger (også kalt menskopp).

Mensbeger er en ny type menstruasjonsbeskyttelse som blir produsert i Finland. Det skal visstnok være enkelt å bruke (har ikke prøvd det selv) og dessuten trygt og hygienisk - et alternativ til tamponger og bind.

Mensbeger kan du lese mer om her (eller her)

Porkotten/porkotta

Jeg har fått en e-post om ordet "porkotten". Er det noen som kjenner det?

"Vi har en diskusjon gående angående uttrykket porkotten. Jeg finner ikke ordet i ordlistene, men vet at det blir brukt i betydningen grytidlig om morgenen og mener at det stammer fra den gangen man måtte tidlig opp for å gjøre klart for griseslakting på gården. Noen mener at drengen(e) måtte opp i porkotten for å varme vann til slakteren kom, andre påstår at drengene jaget grisene i en innhegning i timevis slik at det skulle bli enklere å få blodet av dem.

Uttrykket er bl.a. brukt i "Jul i gamle dage - i Trøndelag" av Anders Halten:
"Til jul vart jamt slakta gris på gardane. Før slaktaren tok til med sitt, måtte skålvatnet vera kokande. Traug og turu til å ta sveitten måtte vera på plass. Grisen skulle slaktas i otta, denne gongen i porkotta"."

Er det noen her som kjenner ordet?

Paratagmer: ditt og datt

Et paratagme er en forbindelse av sideordnede ledd. Paratagmer kan ha to eller flere ledd. Mange paratagmer er faste uttrykk der leddene ikke kan bytte plass (likt og ulikt, ditt og datt, hipp som happ).

Et paratagme kan bestå av synonymer eller antonymer, men noen passer ikke inn i disse kategoriene.

Synonymer: rykk og napp, tøys og tull, (i) flokk og følge, klabb og babb,

Antonymer: folk og fe, krig og fred, foran og bak.

Paratagmer som ikke passer inn i klassifiseringen synonymer/antonymer, er de som for eksempel utfyller hverandre: glass og ramme, pil og bue.

Ofte brukes bokstavrim eller enderim: brask og bram, rubb og stubb.

Flere eksempler på faste parataktiske uttrykk finner du på Korrekturavdelingen.no

Du kan lese mer inngående om paratagmer i artikkelen Likt og ulikt om ditt og datt: Paratagmer med fast rekkefølge av Svein Lie (Maal og minne, 1982)

Findability

Ellers så gode Per Egil Hegge har i sin ellers så gode spalte i Aftenposten lagt ordet "findability" (finnbarhet) for hat. Dersom han hadde googlet litt, ville han ha funnet at dette ordet er meget innarbeidet i websammenheng. Jeg kan ikke si det noe bedre enn det Espen Andersen gjør på bloggen Tversover, så derfor lar jeg ham få siste ord.

Tilbake til forsiden

Ikkun

Ordet ikkun (som betyr kun/bare) brukes ikke lenger, men den som leser Ibsen og annen litteratur fra lang tid tilbake, kan risikere å støte på ordet. Det er satt sammen av dansk ikke og uden.

• "Dette vaar ekon en begyndelse" (Peder Palladius: Sankt Peders Skib, 1554)
• "HErrens Navn hos os paa Jord kand ikke / Helligis ikkun med Ord og Nikke; / Ney, hvor du svæver og hvor du stræver, / See til du lever, som GUds Ord kræver / Til Prikke." (Petter Dass: HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære)

På 1500-tallet og før ble ikkun ofte skrevet ekun eller ekon (for eksempel hos Peder Palladius). En annen skrivemåte er ickun.

Det er interessant å se hvordan språket til Henrik Ibsen utviklet seg utover i forfatterskapet. Ikkun er et av de ordene som blir brukt mindre og mindre:

Styrkeforholdet mellom noen av de aller vanligste adverbiene i språket blir forrykket på tilsvarende vis. Formene ikkun, ikkuns og kuns, som er registrert henholdsvis 12, 2 og 40 ganger før 1873, og ikke seinere, har tapt i kampen mot kun, som er anvendt 477 ganger før 1873, men bare 51 ganger etter 1877. Ordet kun er nemlig da på vikende front i forhold til adverbiet bare, som Ibsen bruker i 149 tilfelle før 1873, og i hele 800 etter 1877. At bare er i slik kraftig ekspansjon, forklarer også at adverbiet blot presses i bakgrunnen etter hvert. Det er benyttet 123 ganger før 1873 og bare 29 etter 1877. Det er også et tydelig uttrykk for moderniseringstendens i Ibsens språk at adjektiv- og adverbformen sådan i 1890-årene møter en konkurrent i den mye ledigere form så'n som opptrer hele 68 ganger i Ibsens fire siste dramaer. Endelig skal det nevnes at det vesle nektingsadverbiet ej (ikke) som opptrer hele 1020 ganger til og med 1873, bare er brukt i 3 tilfelle etter 1877. Ordet passet ikke så godt inn i Ibsens moderne prosadialog som i versifiserte replikker. Dette forklarer også at et av de mest høyfrekvente ordene i Ibsens diktning, adverbiet ikke, både absolutt og relativt står mye sterkere i verkene fra og med 1877 enn tidligere. Av en totalfrekvens på 8927 tilhører 3718 verkene til og med 1873 og 5209 de seinere i denne undersøkelsen. En parallell utviklingsgang finner vi i forholdet mellom adverbiene måské og kanske. For måské er tallene 52-7, for kanske 95-410. Konjunksjonen thi kjemper også på vikende front mot for — thi anvendes 293 ganger til og med 1873, og bare 11 etter 1877, mens sifrene når det gjelder for, er 86-660. (Harald Noreng: Om rettskrivning og språkbruk innen Henrik Ibsens diktning. Teksten er tilgjengelig på nettet.)

Gå til forsiden

Julekonkurransen 2007

Send inn et fotografi av en trykkfeil eller skrivefeil som vi kan bruke på Skammekrok-siden på Korrekturavdelingen.no! Det kan være fra en bok, avis, film, plakat i butikken, et veiskilt osv.

De to beste bidragene blir premiert med boken
Vi har pissa i fryseren: Morsomme trykkfeil fra norske aviser.

Les mer om julekonkurransen på Korrekturavdelingen!

Runkehorn (ronkehorn)

Runkehorn (runke skrives med u, så ronkehorn er altså feil) er det vanlige slanguttrykket for trombone i mange korpsmiljøer.

Folkets språk åpner opp der det offisielle språket snurper sammen. Folkets språk (som blir sett ned på) skaper dobbeltbetydninger og knyttes til det evige kretsløpet av liv-død-gjenfødelse. I boken "Rabelais and His World" diskuterer Mikhail Bakhtin blant annet markedsplassens språk. Han ser dette språkets som et opprør mot maktens undertrykking.

Humor kan uttrykke et opprør mot undertrykking, men samtidig er det noe som binder folk sammen i en "glad relativisme".

Mange slanguttrykk er dysfemismer. En dysfemisme er et nedsettende ord som gjerne vekker anstøt.

Gå til forsiden

Ulaseggjørlig

Ulaseggjørlig (som ikke lar seg gjøre; umulig; ugjennomførlig) er et ord man bare vil finne på å bruke i spøkefulle sammenhenger.

For meg er ordet uløselig knyttet til Leif Juster, som bruker det i filmen Fjols til fjells (1957) (ofte feilskrevet Fjolls til fjells), men jeg vet ikke om ordet er registrert før denne filmen. I mine ører er "ulaseggjørlig" veldig leifjustersk. Noen som vet om at ordet er brukt før Fjols til fjells?

Gå til forsiden

I grevens tid

Uttrykket i grevens tid ser ut til å stamme fra den danske borgerkrigen som kalles grevefeiden (1534–36). Det er grev Christoffer av Oldenburg som er greven i uttrykket. Opprinnelig ser i grevens tid ut til bare å ha betydd "på den tid grevefeiden foregikk". Otto Kalkar har i sin Ordbog over det ældre danske sprog et eksempel på denne bruken fra 1535:

her ligger frue Anna Holgers, som de ihielslog i grevens tid

Senere fikk uttrykket betydningen "i en ulykkelig tid". Etter hvert har det skjedd en enda større betydningsforskyvning, og i dag betyr det at noen kommer i grevens tid, at de kommer i siste liten.

Kilder: Ordbog over det ældre danske sprog (red. Otto Kalkar) og Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken

Gå til forsiden

Penis

Det hettittiske ordet for "mann", pesnas, er beslektet med vårt penis. Det er kanskje ikke så overraskende for mange. I latin betegner ikke bare penis den unevnelige legemsdelen Gud må ha vært full da han skapte, men også "hale". Latinsk penis bubulus kan derfor bety både "oksehale" og "oksepenis". I tidlig indoeuropeisk tid følte åpenbart noen behov for å sette ord på "noe som henger utenpå og dingler", og etter hvert ble betydningen snevret inn.

Ordet penis er beslektet med pensel. Sistnevnte henger ikke og dingler, men ligger godt i hånden og er stiv og brukes når man skal male husvegger, portretter og fruktfat.

Det er mulig at ordet langt tilbake er avledet av den indoeuropeiske verbalroten *pes-, som betydde "gni, skrubbe".

Mer om etymologi (ordenes opprinnelse) finner man i Våre arveord og Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.

Gå til forsiden

Spoonerisme (eng. spoonerism)

Gordan hvår det? Jeg har kjøpt en Vechrolet. Tykke lil med den nye bilen.

Å bytte om på bokstaver eller stavelser kalles for spoonerisme (eng. spoonerism). Opphavet til denne måten å snakke eller skrive på er en pastor ved navn William Archibald Spooner. Han hadde det med å snakke slik. Etter hvert er dette blitt et vanlig (bevisst) komisk virkemiddel, men man ser fenomenet også innimellom i dagligtalen eller som skrivefeil.

Disse har faktisk stått «på trykk»:
«Forskning er kanskje noe av det mest kreative som fins, men veien lang er fram.» (Jobbfeber.no)
«De to ungguttene fra Randaberg er svært oppsatt på å vinne trener Uwe Röslers tillit, men ser at veien lang er fram.» (Aftenposten på nett, 18.1.2007)

Les mer om spoonerisme på Wikipedia.
Les mer om forskjellige typer skrivefeil

Gå til forsiden

En potet er en hvithudet person

Potet (uttalt med trykk på første stavelse: pottet) er slang for en hvithudet person eller etnisk nordmann. Uttrykket er svært utbredt, men brukes ikke av potetene selv. Det kan være både nøytralt og nedsettende. (Kilde: Andreas E. Østby: Kebabnorsk ordbok)

Potet har også en annen morsom bibetydning: en person som kan brukes til alt (for eksempel på en arbeidsplass). «Jeg er en potet, ikke en spesialist.» (Bente Riise, tidligere redaktør for tidsskriftet Psykisk helse)

Bare blåbær

«Det er bare blåbær,» kan man si om en oppgave man synes er kjempelett. «Plankekjøring» brukes med en liknende betydning. Kjell Ivar Vannebo forklarer uttrykket «det er bare blåbær» slik i sin bok Katta i sekken og andre uttrykk:

Når blåbær blir brukt i dette uttrykket, er det nok som et bilde på noe som er ganske lite og uanselig. Uttrykket kan sammenliknes med den engelske bruken av peanuts […] Svenskene tyr derimot helst til poteten når de vil beskrive en liten og ubetydelig sak: Sådana saker är bara småpotatis.

Les mer om norske idiomer i Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken og andre uttrykk (omtale). Den er tilgjengelig med fettmerker og slitasjeriper i din lokale bokhandel, og uten fettmerker og slitasjeriper i din favorittbokhandel på nettet.

Gå rundt grøten

En person som går rundt grøten har som oftest problemer med å si ting rett ut, kalle en spade for en spade. Men det kan også være en person som har noe å skjule, og som derfor prater om irrelevante eller omkringliggende emner. Politikere er mestere i denne kunsten.

På engelsk sier man henholdsvis beat about the bush eller beat around the bush.

Opprinnelig var det en katt som gikk rundt den varme grøten, men i våre dager går man bare rundt grøten.

Gå til forsiden

Skrytepave, juksepave, somlepave

Striden mellom katolikker og protestanter har ført til mye kreativ og følelsesladd språkbruk. Protestantene så på paven som djevelen selv. Derfor er det ikke så rart at ordet «pave» ble brukt nedsettende i mange sammensetninger: skrytepave, juksepave, somlepave.

For noen hundre år siden fantes også et strafferedskap som kaltes for «paven». Det var en trekloss som ble hengt på ryggen til uskikkelige skoleelever. Med den måtte eleven gå rundt i byen, sikkert til spott og spe. Dette kaltes «å bære paven».

Gå til forsiden

Julekonkurranse: Vinn Levende torsk i skiver!

Stor julekonkurranse: Send inn beste eksempel på trykkfeil og vinn boken Levende torsk i skiver!

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Finner du frem? Klarer du oppgavene? Er dette egentlig brukervennlige sider?

Ta testen i dag!

Informasjon ligger på Korrekturavdelingens blogg.

Skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte

Ordet «bøtte» dukker opp som annetledd i en del nedsettende uttrykk. Vi har skravlebøtte, fyllebøtte, bråkebøtte. Hvorfor «bøtte»?

Min kontakt i Språkrådet antar at det er fordi en bøtte rommer ganske mye at ordet blir brukt i slik nedsettende sammenheng. Det er mye av det (fyll, skravl, bråk).

Bøtte var en vektenhet (fire kilo). Ifølge Arent Berntsens Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed (1656) var en bøtte det samme som 16 merker. «Merker» er flertall av «mark». En mark var 0,25 kg. De fleste kjenner ordet fra Kjerringa med staven, der det heter: «åtte potter rømme, fire merker smør».

Fjerde bind av Arent Berntsens storverk har tittelen Alle slags Maal oc Væct/udi Danmarck oc Norge. Mye å kose seg med her hvis man er hekta på mål og vekt. Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed ble utgitt i en faksimileutgave i 1971.

Kanskje du har andre eksempler på bruk av «bøtte» i nedsettende uttrykk?

Gå til forsiden

Idiom

Et idiom er et uttrykk som er særegent for et språk, det har idiosynkratisk betydning. I det ligger at man ikke kan forstå uttrykkes betydning bare ved å se på enkeltordene i uttrykket.

Ordet idiom skal være kommet inn i norsk via fransk, men i bunnen ligger det greske «idios», som betyr egen, særegen. Idiot (gjøk, tulling, pappskalle, dumrian) har også sin opprinnelse i dette ordet. En «idiotes» var en privatmann (ikke embetsmann), den enkelte mann (i motsetning til staten), en uinnvidd eller ukyndig (i motsetning til en fagmann).

Kjell Ivar Vannebo har samlet en rekke norske idiomer i boken «Katta i sekken og andre uttrykk».

Anretningen

Anretningen var et «værelse hvor retterne anrettes før de bæres inn; (mindre) rum mellem kjøkken og spisestue» (Riksmålsordboken).

Den som trodde at anretningen ikke eksisterer lenger, må tro om igjen, for dette rommet lever videre i restaurantbransjen. I en lærebok for servitører heter det: «Anretningen er servitørenes forberedelsesrom, oftest plassert mellom kjøkkenet og det lokalet gjestene oppholder seg i. Her oppbevares alt av dekketøy (det du dekker bordet med), og det servitørene ellers trenger til å gjøre klart i serveringslokalet.»

Det er for øvrig påfallende at forfatteren mente det var nødvendig å forklare ordet «dekketøy».

Gå til forsiden

Juli

Juli måned kan være både våt og varm. Ordet stammer fra selveste Julius Cæsar. Det er egentlig en genitivsform, Julii. Julius’ måned, ville vi sagt på godt norsk. Legg merke til hvordan genitiv av ord som slutter på s, skrives (med apostrof etter s-en). Juli er måneden Julius ble født. Den er oppkalt til ære for keiseren, som innførte den julianske kalender.

------------------------

Genitiv av ord som slutter på s, z og x
Les mer om Gaius Julius Cæsar i Wikipedia