10.7.14

Dagens ord: Hyperbol / hyperbel

Hyperbol er en språklig overdrivelse. Varianten hyperbel brukes også.

Eksempler: vente en evighet, være dødstrøtt

23.6.14

Dagens ord: Springer

Springeren er en av brikkene i sjakk. Den kalles uformelt i klubbmiljøer for ’hesten’ fordi den ser ut  som et hestehode på en sokkel.

19.6.14

Dagens ord: Enepike / enepikeplass

Dagens ord: Enepike / enepikeplass: En enepike var en kvinnelig hushjelp i et hus hvor det bare var én hushjelp.

16.5.14

Dagens ord: Trepanasjebestikk / trepanasjon

Trepanasjebestikk står oppført i den store Riksmålsordboken under oppslagsordet trepanasjon. Trepanasjon er et medisinsk uttrykk som rett og slett betyr åpning av hodeskallen (Riksmålsordboken bruker ordet ’hjerneskallen’).

Store medisinske leksikon har følgende definisjon på trepanasjon: «Kirurgisk åpning av knokkelhulrom, spesielt kraniet, oftest med et bor der ytre del er formet som en sylinder med sagtagger i enden (trepan) eller på annen måte.»

Åpning av hodeskallen har vært kjent i århundrer. Ordet trepanasjon kommer av fransk trépan, ’bor’.

På coveret til høyre er det brukt et bilde av Hieronymus Bosch som forestiller en slags trepanasjon.

11.5.14

Dagens ord: Dompap (Pyrrhula pyrrhula) - ikke dum og ikke laget av papp



En typisk Lørenskog-dompap i mars.

Ordet 'dompap' betyr opprinnelig 'domherre'. Fargene i fjærdrakten minner nemlig om domherrens drakt. Det siste leddet (-pap) er faktisk opprinnelig samme ord som 'pappa' og 'pave'. På folkemunne betyr også dompap 'tulling, tosk, idiot'. Sannsynligvis er opprinnelsen til dette at første ledd uttales 'dum'.

9.5.14

Dagens ord: Båreprøve

Båreprøven (lat. ius cruentationis, tysk Bahrrecht, Bahrprobe el. Scheines Recht) ble brukt i rettssaker mot mordmistenkte. De måtte legge sin hånd på likets banesår. Dersom såret begynte å blø, var dette et tegn fra Gud på at vedkommende var skyldig.

Kilde: Gravgaver.no

Dagens ord: Endringsarkitekt


Ordet endringsarkitekt er en relativt ny konstruksjon. En endringsarkitekt hjelper mennesker med å «designe» og bidra til gjennomføring av de endringen de ønsker i livet sitt. Endringsarkitekten er verktøyet som bidrar i bevisstgjøringen og kartleggingen av verdier, behov, personlighet, mål og mening etc. Når behovet og ønsket for utvikling er identifisert/kartlagt, kan man ta tak i «design»-biten for å finne ut hvordan man kan skape de endringer som ønskes. Ofte er det vanskelig å se seg selv siden man gjerne fortsetter i de mønstre av tanker, følelser og handlinger som man er vant til. Kanskje mønstre i form av tanker, følelser og handlinger trenger å «redesignes» innimellom.

Her er et eksempel på bruk av ordet endringsarkitekt

2.11.11

Har du spørsmål om språk?

Har du spørsmål om språk, finnes det flere steder å henvende seg:
  1. På Korrekturavdelingens Facebook-side blir de aller fleste spørsmål besvart:
    Facebook.com/Korrekturavdelingen
  2. Språkrådet svarer på spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no
  3. Språkteigen.
    Radioprogram på NRK P2 som tar opp språkspørsmål. Det er mulig for lytterne å sende inn spørsmål.
  4. Språket vårt.
    Per Egil Hegge svarer på spørsmål fra Aftenpostens lesere.
(Hentet fra Korrekturavdelingens blogg.)

    22.9.11

    Jabbis

    I forbindelse med utgivelsen av en bok knyttet til norsk håndverkermiljø på 1870-tallet har redaksjonskomiteen støtt på et uforståelig begrep - "jabbis". Ordet framkommer i tilknytning til en spøkefull konkurranse blant typografer, der det til slutt heter at den som vinner konkurransen, "erholder en jabbis". Det er nærliggende å tro at det er en alkoholholdig drikk. Noen som kan hjelpe?

    Det foregår en diskusjon om emnet på Korrekturavdelingens Facebook-side

    4.9.11

    Rumpe

    At rumpe skrives med u og ikke o (rompe), vet alle som bruker ordbøker. Ordet har tidligere også hatt betydningen ’hale’, men brukes ikke i denne betydningen lenger, kanskje bortsett fra i enkelte dialekter. Opprinnelig tror man at ordet kommer av roten *hremp (skrumpe).

    Rumpe finnes i diverse sammensetninger:

    Se flere ord og uttrykk på Korrekturavdelingen!

    30.7.11

    Luftløk

    Hvem kunne forestilt seg at det var noe som het luftløk? Jeg oppdaget det først i dag mens jeg besøkte urtehagen ved Fetsund Lenser, et av Norges største fløtingsanlegg (det eneste som er bevart).

    Luftløkens latinske navn er Allium cepa. Den er envariant av kepaløk som danner små yngleløker i toppen av stengelen i stedet for blomster. De hule bladene, yngleløker og hovedløk brukes som grønnsak. Luftløk er lite dyrket i Norge, men du finner den i urtehagen ved Fetsund Lenser.

    7.1.11

    Dusj og dusjing

    Ordet "dusj" er relativt nytt i vårt språk. Det er hentet fra fransk "douche". Franskmennene hentet ordet fra romernes "aqua ductus". Overdreven dusjing med sterk såpe og varmt vann kan blant annet føre til irritert og tørr hud.

    Å dusje kan være farlig - jf. dusjscenen i Psycho. 
    Ordet "dusjkabinett" er nevnt i boken "Nyord i norsk 1945-1975". Det ser ut til at dette ordet kom for fullt inn i det norske språk i andre halvdel av 1960-tallet. Det defineres som et "avlukke (med forheng) der en kan dusje". Eksempelet de bruker, er hentet fra en annonse Bergens Tidende: "dusjkabinett [...] kan også leveres som hjørneløsning, med bare en vegg".

    14.12.10

    Lurer du på noe?

    Prøv en av følgende dersom du har spørsmål om språk:
    1. På Korrekturavdelingens Facebook-side blir de aller fleste spørsmål besvart:
      Facebook.com/Korrekturavdelingen
    2. Språkrådet svarer på spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no
    3. Språkteigen.
      Radioprogram på NRK P2 som tar opp språkspørsmål. Det er mulig for lytterne å sende inn spørsmål.
    4. Språket vårt.
      Per Egil Hegge svarer på spørsmål fra Aftenpostens lesere.
    5. Riksmålsforbundets språkspalte.
      Riksmålsforbundet svarer på spørsmål. Svarene legges ut her.

    1.11.10

    Dagens nyord i norsk: artotek

    Dagens nyord i norsk: artotek

    Et artotek er en samling av bildekunst til utlån. Eksempel på bruk: "Vil Moss få et artotek for bildende kunst?"

    Første gang registrert i 1970. Dette ordet slo igjennom. I dag har mange kommuner artotek.

    Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

    Stokke kommune har et artotek. det er en samling grafiske bilder som kan sees i biblioteket og lånes av brukere bosatt i kommunen. Samlingen ble opprettet i 1958 ved en donasjon av 50 trykk fra en privatperson i Stokke. Samlingen inneholder nå ca. 300 grafiske blad og representerer ulike grafiske teknikker.

    Bibliotekets artotek er å betrakte som en spesialsamling og er ikke underlagt regelen om fri lånerett. Det betyr at bare voksne (over 18 år) med fast bosted i Stokke + offentlige kontorer i Stokke kan låne fra samlingen. Inntil 4 bilder kan lånes pr. gang, og lånetiden er 3 måneder med mulighet for en gangs fornyelse.

    Samlingen er søkbar på kunstnernavn og tittel.

    21.10.10

    Ramsarstatus

    Når et område har ramsarstatus, betyr det at det er spesielt viktig for fugler. Ramsar-konvensjonen (egentlig Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker.

    Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar i Iran 2. februar 1971, og trådte i kraft 21. desember 1975. Deltakerlandene møtes til en deltakerkonferanse hvert tredje år.

    10.10.10

    Dagens nyord i norsk: kroneruller

    Dagens nyord i norsk: kroneruller

    En kroneruller er en person som er med på kronerulling.

    Første gang registrert i 1960

    Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

    10.8.10

    Dagens nyord i norsk: krøllfattig

    Dagens nyord i norsk: krøllfattig

    Et krøllfattig plagg krøller lite. Ordet er første gang registrert i 1962.

    Et søk i Google på ordet krøllfattig gir følgende resultat:

    "Søket på - krøllfattig - fant ikke samsvar med noen dokumenter."

    Så man kan vel slå fast at dette ordet ikke slo helt igjennom. Eller kanskje du kjenner noen som bruker det?

    Kilde: Nyord i norsk 1945–1970

    10.6.10

    Dagens nyord i norsk: spritbilist

    Dagens nyord i norsk er "spritbilist".

    Nyordet spritbilist, første gang registrert i 1965, slo aldri helt igjennom. Det betyr en person som kjører med promille - en promillekjører.

    Første gang registrert i 1965

    Kilde: Nyord i norsk 1945–1970. Illustrasjon: Helge Hansen

    Kjenner du til noen som bruker ordet "spritbilist"?

    1.6.10

    Titulusstrek

    Titulusstreken ble brukt i de riktig gode, gamle dager. Og da tenker du kanskje at det til og med var før Facebooks tid. Ja, ikke bare det; vi skal faktisk flere hundre år tilbake.

    Titulusstreken var en slags tidlig variant av SMS-språket. Også før tenkte man på å spare plass (og papir/pergament). Titulus er en strek over en vokal for å markere at en etterfølgende bokstav er utelatt.

    Man kunne for eksempel skrive "Helges" (se illustrasjon) med en strek over den siste e-en for å spare en n (Helgens). Eller krack (med titulusstrek over a-en) i stedet for kranck.

    Teksten fra dødsdans-eksempelet:

    Keyseren Suarer.
    Beraad nu gud, oc alle Helgens skare
    mig tycker døden vil mig icke spare
    Saa we er mig som mit hierte vil bryste

    Se Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd. 1, sp. 5ff, art. «Abbreviaturer») for andre forkortelser av ord i skrift.

    Eksemplene er fra den gamle danske dødsdansen, som ble trykket på 1550-tallet

    3.1.10

    Doppareda'n eller dopparedagen

    I Sverige kalles julaften også for "dopparedagen" eller "doppareda'n", og det henspiller på tradisjonen med at man dypper i gryten. På doppareda'n samles man rundt gryten med varm buljong eller kjøttsuppe. I denne gryten dypper man så brød. Enkelte har hevdet at dette er en etterlevning av gamle hedenske offermåltider.

    21.12.08

    God jul og godt nytt år!


    Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

    Takk for alle e-poster og hyggelige ord i året som gikk!

    Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Wagneropera.net og Korrekturavdelingen.no (som sakte, men sikkert nærmer seg 1000 unike brukere daglig) har tatt all tid utenom arbeid som gir smør på brødet.

    I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre.

    25.6.08

    Porkotten/porkotta

    Jeg har fått en e-post om ordet "porkotten". Er det noen som kjenner det?
    "Vi har en diskusjon gående angående uttrykket porkotten. Jeg finner ikke ordet i ordlistene, men vet at det blir brukt i betydningen grytidlig om morgenen og mener at det stammer fra den gangen man måtte tidlig opp for å gjøre klart for griseslakting på gården. Noen mener at drengen(e) måtte opp i porkotten for å varme vann til slakteren kom, andre påstår at drengene jaget grisene i en innhegning i timevis slik at det skulle bli enklere å få blodet av dem.

    Uttrykket er bl.a. brukt i "Jul i gamle dage - i Trøndelag" av Anders Halten:
    "Til jul vart jamt slakta gris på gardane. Før slaktaren tok til med sitt, måtte skålvatnet vera kokande. Traug og turu til å ta sveitten måtte vera på plass. Grisen skulle slaktas i otta, denne gongen i porkotta"."


    Er det noen her som kjenner ordet?

    29.2.08

    Paratagmer: ditt og datt

    Et paratagme er en forbindelse av sideordnede ledd. Paratagmer kan ha to eller flere ledd. Mange paratagmer er faste uttrykk der leddene ikke kan bytte plass (likt og ulikt, ditt og datt, hipp som happ).

    Et paratagme kan bestå av synonymer eller antonymer, men noen passer ikke inn i disse kategoriene.

    Synonymer: rykk og napp, tøys og tull, (i) flokk og følge, klabb og babb,

    Antonymer: folk og fe, krig og fred, foran og bak.

    Paratagmer som ikke passer inn i klassifiseringen synonymer/antonymer, er de som for eksempel utfyller hverandre: glass og ramme, pil og bue.

    Ofte brukes bokstavrim eller enderim: brask og bram, rubb og stubb.

    Flere eksempler på faste parataktiske uttrykk finner du på Korrekturavdelingen.no

    Du kan lese mer inngående om paratagmer i artikkelen Likt og ulikt om ditt og datt: Paratagmer med fast rekkefølge av Svein Lie (Maal og minne, 1982)

    19.2.08

    Findability

    Ellers så gode Per Egil Hegge har i sin ellers så gode spalte i Aftenposten lagt ordet "findability" (finnbarhet) for hat. Dersom han hadde googlet litt, ville han ha funnet at dette ordet er meget innarbeidet i websammenheng. Jeg kan ikke si det noe bedre enn det Espen Andersen gjør på bloggen Tversover, så derfor lar jeg ham få siste ord.

    Tilbake til forsiden

    27.12.07

    Ikkun

    Ordet ikkun (som betyr kun/bare) brukes ikke lenger, men den som leser Ibsen og annen litteratur fra lang tid tilbake, kan risikere å støte på ordet. Det er satt sammen av dansk ikke og uden.

    • "Dette vaar ekon en begyndelse" (Peder Palladius: Sankt Peders Skib, 1554)
    • "HErrens Navn hos os paa Jord kand ikke / Helligis ikkun med Ord og Nikke; / Ney, hvor du svæver og hvor du stræver, / See til du lever, som GUds Ord kræver / Til Prikke." (Petter Dass: HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære)

    På 1500-tallet og før ble ikkun ofte skrevet ekun eller ekon (for eksempel hos Peder Palladius). En annen skrivemåte er ickun.

    Det er interessant å se hvordan språket til Henrik Ibsen utviklet seg utover i forfatterskapet. Ikkun er et av de ordene som blir brukt mindre og mindre:

    Styrkeforholdet mellom noen av de aller vanligste adverbiene i språket blir forrykket på tilsvarende vis. Formene ikkun, ikkuns og kuns, som er registrert henholdsvis 12, 2 og 40 ganger før 1873, og ikke seinere, har tapt i kampen mot kun, som er anvendt 477 ganger før 1873, men bare 51 ganger etter 1877. Ordet kun er nemlig da på vikende front i forhold til adverbiet bare, som Ibsen bruker i 149 tilfelle før 1873, og i hele 800 etter 1877. At bare er i slik kraftig ekspansjon, forklarer også at adverbiet blot presses i bakgrunnen etter hvert. Det er benyttet 123 ganger før 1873 og bare 29 etter 1877. Det er også et tydelig uttrykk for moderniseringstendens i Ibsens språk at adjektiv- og adverbformen sådan i 1890-årene møter en konkurrent i den mye ledigere form så'n som opptrer hele 68 ganger i Ibsens fire siste dramaer. Endelig skal det nevnes at det vesle nektingsadverbiet ej (ikke) som opptrer hele 1020 ganger til og med 1873, bare er brukt i 3 tilfelle etter 1877. Ordet passet ikke så godt inn i Ibsens moderne prosadialog som i versifiserte replikker. Dette forklarer også at et av de mest høyfrekvente ordene i Ibsens diktning, adverbiet ikke, både absolutt og relativt står mye sterkere i verkene fra og med 1877 enn tidligere. Av en totalfrekvens på 8927 tilhører 3718 verkene til og med 1873 og 5209 de seinere i denne undersøkelsen. En parallell utviklingsgang finner vi i forholdet mellom adverbiene måské og kanske. For måské er tallene 52-7, for kanske 95-410. Konjunksjonen thi kjemper også på vikende front mot for thi anvendes 293 ganger til og med 1873, og bare 11 etter 1877, mens sifrene når det gjelder for, er 86-660. (Harald Noreng: Om rettskrivning og språkbruk innen Henrik Ibsens diktning. Teksten er tilgjengelig på nettet.)

    Gå til forsiden